Gjester!

Om kafegjester kan sies så mangt. Det som rinner en først i hu, som de gamle sa, er at de er nettopp gamle (ganske mange) og hyggelige. Og alt for få. Den 9. juli var vi ned ett tusen museumsbesøkende fra i fjor, som igjen var ned fra superåret 2010. Sist helg var stinn brakke, pannekakene trillet ut (som i eventyret) og pengene trillet inn. Idag derimot, da vi la merke til en dame med hund (labrador? Terrier? Litt av begge?) som kom ruslende opp bjerkealle´en, sto jubelen i taket. Men akk, bikkja lettet på bakbeinet, damen snuste på en rose og befølte en vakker, rød peon, og dermed snudde de. Bevares, folk må gjerne lufte bikkjene sine, og andre dyr med, hvis det passer seg slik; hagen er stor og en fryd for øyet. Men KAN de ikke ta seg en kaffe og kake også, eller litt suppe? For vår skyld?

Forøvrig smigrer vi oss med at vi som eneste kafe- hva vi kjenner til- har gratis påfyll på kaffen.  Men her om dagen hadde vi en dame som mente at det burde vært påfyll på pannekakene også. Det tar kaka (unnskyld blødmen)! Og hva med hun som tok beskjeden om at vi ikke hadde kaffe latte som en majestetsfornærmelse? Eller hun som mente at bakken opp gjennom før nevnte alle´ var altfor lang og tung, og kunne vi ikke rett og slett asfaltere over løvemunn, iris, dagliljer og spirea? Altså gjøre dikterhøvdingen og hans kones berømte blomsterhage om til parkeringsplass? Riktignok modererte hun seg noe etter omvisningen; hun hadde vel fått igjen pusten, om ikke fornuften.

Men vi tåler det utroligste fra våre gjester: gi oss gjerne ekstraarbeid, merarbeid (som vi vet genererer MERverdiavgift), latterligheter, hodebry, fornærmelser, bleieskift, oppspiste aviser, afasi, slag mot hodet med stump gjenstand, HVA SOM HELST! Men kom inn, smak på våre himmelske kaker og bli salig!  I hvertfall for en stakket stund.