Fjerde dag: idag ble en dag med katt, ja, men også med ekorn. Altså ikke kanin, men ekorn (forvirrende dette dyrelivet). Da jeg kom hjem satt et ekorn MIDT PÅ KJØKKENGULVET og mesket seg med fuglefrø rett fra posen inni skapet. Den hadde spredd skallene etter sikkert femti frø rundt seg, og må ha vært temmelig mett, den lille kroppen. Men ikke mer enn at da den oppdaget meg så for den ut gjennom katteluka som skutt ut av en kanon. Og HVOR var vaktkatten? Jo, den kom tassende ut fra sovesal 1 med et stort gjesp, strakte seg og var verdens mest uskyldige.,
Jeg må stenge den luka; da kommer ikke ekornet inn. Men heller ikke katten ut når han skal på do. Hm. Til slutt puttet jeg solsikkefrøene i en større, hel pose og satte den i et skap høyere opp. Og pus må skjerpe seg.
Forøvrig rydder og vasker jeg etter andre. Har det helt klart for meg hva slags folk som har leid min ringe stue før meg- to millimeter fettlag utapå kaffetrakteren, og ikke mindre enn tre bokseåpnere i skuffen taler sitt språk om håndverkere av karfolk-sorten. Men det er ufint å generalisere. Men der finnes ingen hvitløkpresse eller potetskreller, og det gror ting i grillen. Altså, det spirer. Har en mistanke om solsikker også der. Tror jeg skal introdusere uttrykket "kullet fra i fjor."
Ha en fortsatt god uke der nede i byen! Vi på landet lever godt med stæren på tunet, heggen som blomstrer og skitlukta som parfymerer hvert eneste soverom i disse dager.

Tredje dag: pus har endelig våget seg gjenom katteluka. Jeg blir minnet om Eyore som, fordi Winnie the Pooh og Piglet hadde vært både grådige og uforsiktige, til bursdagen sin fikk en tom honningkrukke og en liten, slapp og trist rest av en ballong, i presang. Men han satt resten av dagen og puttet ballongeresten inn og ut av krukka - og var fullstendig lykkelig. Pus er nå inn og ut av luka på litt samme vis - og er tilsvarende fornøyd med tilværelsen.
Imorges stod han med hodet ut av luka og betraktet et lite ekorn som herjet på terassegelenderet. Hit, men ikke lenger. Vi snakker om et dyr som løper under bordet eller nærmeste busk hvis en måke skriker over hodet på ham. Pus, altså, ikke ekornet. Verdens feigeste katt. Men utrolig søt og vennlig mot mennesker han stoler på.
Ungdomsskoleelevene fra igår viste seg å være 4.klassinger. Uten penger. Lærerne hadde bestemt. Og så hadde vi ganske mange buss-seniorer som skulle på omvisning - og som hadde spist på Biri. Men de unnet seg en iskrem. Vi solgte en drøss med kroneis. Men hvorfor i all verden noen velger å forby barna å unne seg en is, eller at noen velger Diplom-is (uten forkleinelse for vår nasjonale iskrembedrift i Nittedal, nå eid av Kraft Foods, var det ikke så?) når de kan spise hjemmelaget ostekake pyntet med kiwi og jordbær, er utenfor min forstand..
Men man må jo tenke positivt. Så: en ny dag, nye muligheter!

Medkattutenkanin - første dag

Med katt, uten kanin. Nå: på landet. Alltid bodd i store byer, eller like utenfor. Bærum ingen stor by, men. Ny jobb i liten bygd, i liten dal. I dette rare, vakre landet. Rarest er dog at katten er med, men ikke mann og barn. Vel. Barnet kommer. Mannen kommer ikke. Jo, på besøk. Som om vi var kjærester. Hvilket vi er, haha.
Men, dette handler om at jeg er en skap-landsens jente. Som nå åpner døra på gløtt for å se hva denne skinnende nye, grønne verdenen med skitlukt og museører har å by på. Og hva jeg kan by på.
Første dag handler om at museumskafèen der jeg jobber åpnet for sesongen idag. Hele to -2- betalende gjester. Ostekake og kaffe. Men oppvask blir det lell.
Men imorgen får vi latterlig mange ungdomskoleelever innom. Håper de handler. I kafeen. Fint å være travel.
Pus stikker hodet ut av katteluka. Lenger tør han ikke gå ut, foreløpig. Selv det å komme dit hen tok en hel dag :-)

k